Totalt hadde målbedriftene i næringshageprogrammet en omsetning på 52,2 milliarder i 2022. Gjennomsnittlig omsetning i 2022 var 25,9 millioner kroner, og medianen var 5,2 millioner kroner. Dette indikerer at et fåtall av målbedriftene har svært høy omsetning. For å gi et mer nyansert bilde av størrelsen på målbedriftene i næringshageprogrammet, viser tabellen 8.4 gruppert omsetning i 2022 for målbedriftene.

Tabellen viser at rundt halvparten av målbedriftene har inntil fem millioner kroner i omsetning, og at om lag en av ti målbedrifter har en omsetning på mer enn 50 millioner kroner. Disse står imidlertid for en stor andel av den totale omsetningen (ca. 70 prosent). Det fremgår videre at målbedriftene i næringshageprogrammet har en vesentlig høyere omsetning enn inkubatorbedriftene. Dette er som forventet, gitt hvilke bedrifter som er målgruppen for de to programmene.

Totalt hadde bedriftene i næringshageprogrammet en verdiskaping (måles som driftsresultat + lønnskostnader) på 15,8 milliarder kroner i 2022. Gjennomsnittlig verdiskaping var 7,8 millioner kroner, og medianen var 2 millioner kroner. Som for omsetning indikerer dette at det er en liten andel av målbedriftene som har svært høy verdiskaping. For å gi et mer nyansert bilde av størrelsen på målbedriftene i næringshageprogrammet, viser tabell 8.5 gruppert verdiskaping i 2022.

Tabellen viser at rundt 85 prosent av målbedriftene hadde positiv verdiskaping i 2022, og at fire av ti målbedrifter hadde mellom en og ti millioner kroner i verdiskaping.

Totalt hadde inkubatorbedriftene en omsetning på 6,5 milliarder i 2022. Gjennomsnittlig omsetning i 2022 var 7,2 millioner kroner, og medianen var 675 000 kroner. Dette indikerer at det er stor variasjon i omsetningen. For å gi et mer nyansert bilde av størrelsen på inkubatorbedriftene, viser tabell 8.6 gruppert omsetning i 2022.

Tabellen viser at i overkant av fire av ti inkubatorbedrifter hadde inntil en halv million i omsetning i 2022. Den viser også at 16,5 prosent hadde mer enn fem millioner kroner i omsetning i 2022. Disse 151 inkubatorbedriftene står imidlertid for en stor andel av den totale omsetningen i 2022; 88 prosent.

Totalt hadde inkubatorbedriftene en akkumulert verdiskaping på 758,2 millioner i 2022. De hadde en gjennomsnittlig verdiskaping i 2022 på 836 813 kroner, mens medianen var -18 500 kroner. For å gi et mer nyansert bilde av størrelsen på inkubatorbedriftene viser tabell 8.7 gruppert verdiskaping for 2022.

Tabellen viser at litt over halvparten av inkubatorbedriftene hadde en negativ verdiskaping i 2022. De fleste har mellom 0 og –500 000 i verdiskaping. Om lag en av fem hadde mer enn en million i verdiskaping i 2022.

I vesentlig grad skjer Sivas arbeidsinnsats gjennom «agentledd», det vil si gjennom næringshager og inkubatorer som igjen tilbyr tjenester til mål- og inkubatorbedriftene (den endelige kunden eller brukeren av programmene, altså de som mottar innovasjonsstøtten). Mens effektindikatoren sier noe om hvordan det faktisk går med målbedriftene, vil resultatindikatoren belyse hvordan næringshagene og inkubatorene vurderer Sivas tilbud, aktiviteter og innsats i programmene, og hvordan målbedriftene igjen vurderer næringshagenes og inkubatorenes tilbud, aktiviteter og innsats.

Det er bred enighet blant programoperatørene om at Sivas støtte er avgjørende for tilbudet de klarer å gi til målbedriftene. Over en fjerdedel av både næringshage- og inkubatorlederne svarer at næringshagen/inkubatoren ikke ville vært i drift uten støtten fra Siva. Rundt 70 prosent av både næringshagene og inkubatorene ville vært i drift, men med redusert tilbud. Det er ingen som svarer at tilbudet deres ville vært uendret dersom de ikke hadde fått støtte fra Siva.

Den digitale samhandlingsplattformen til Siva er ikke veldig populær hverken blant inkubator- eller næringshagelederne. Blant inkubatorlederne er 34 prosent enten misfornøyde eller svært misfornøyde. Bare 11 prosent av inkubatorlederne er fornøyde. Blant næringshagelederne er 36 prosent enten misfornøyde eller svært misfornøyde. 30 prosent av næringshagelederne er fornøyde. Samhandlingsplattformen ble deaktivert og lagt ned i 2023

Det er relativt utstrakt bruk av tjenestene til Siva. De fleste tjenestene brukes av mer enn 90 prosent av bedriftene. Den digitale fagdagen i juni er tilbudet som er minst benyttet. Henholdsvis 82 og 83 prosent av næringshagene og inkubatorene deltok på dette arrangementet.

Siva er svært tilfreds med at målbedriftene vurderer næringshagene og inkubatorene som svært relevante og viktige for deres utvikling. Det er en styrke for programmene at om lag ni av ti bedrifter vil anbefale sin næringshage eller inkubator til andre bedrifter. Dette skyldes mest sannsynlig at tilsvarende andel bedrifter uttrykker at de er fornøyde eller svært fornøyde med tjenestene/bistanden de mottar fra sin næringshage/inkubator.

Siva er også fornøyd med næringshage- og inkubatorledernes vurdering av programmenes addisjonalitet og tilfredshet med tjenestene som leveres. I et år der alle som er involvert i Sivas programaktivitet har jobbet hardt for at de nye programmene skal få en bra oppstart, er det positivt å se at næringshage- og inkubatorlederne er svært tilfredse med både kompetanse, tilgjengelighet og samarbeidsklima med de ansatte i Siva. Vi er enig med næringshage- og inkubatorlederne om at den digitale delingsplattformen som ble benyttet i deler av 2023 ikke fungerte tilfredsstillende. Selskapet som utviklet og driftet denne ble avviklet i løpet av 2023, og det jobbes nå med å se på mulige alternativer. Siva tar med seg innspillene fra kundetilfredshetsundersøkelsen for å videreutvikle tjenestene vi tilbyr overfor programoperatørene.

Når det i denne årsrapporten ses på effekten av inkubasjonsprogrammet i form av omsetning og verdiskaping i bedriftene, tar analysene utgangspunkt i bedrifter som er i fasen inkubatorbedrift eller skalering i løpet av 2023 (1 155 bedrifter). Blant disse er det 905 unike organisasjonsnummer som har regnskapstall for 2022. Det er disse 905 bedriftene som danner utgangspunkt for effektanalysene av inkubasjonsprogrammet i 2023.

Effektanalysene relatert til bedriftenes omsetning, verdiskaping og antall ansatte i næringshageprogrammet tar utgangspunkt i målbedriftene. I 2023 var det 2 544 målbedrifter. Blant disse er det 2 016 unike organisasjonsnummer med regnskapstall for 2022 som danner utgangspunktet for effektanalysene av næringshageprogrammet i 2023.

At enkelte organisasjonsnummer ikke har regnskaptall for 2022 skyldes i all hovedsak at de er nyetablerte selskaper, eller har en selskapsform som ikke rapporterer regnskapstall til Brønnøysundregistrene (hovedsakelig enkeltpersonforetak).

Analysene i årsrapporten bygger på data om bedriftene som er i næringshage- og inkubasjonsprogrammene. Følgende data om bedriftene er hentet fra Sivas rapporteringssystem (AVI):

• Basisinformasjon (navn, organisasjonsnummer, etableringsdato, fylke, kvinne/mann i ledende stillinger)
• Programinformasjon (avtalestart og -slutt, fase for inkubatorbedriftene, måltall, bærekraft)
• Antall ansatte, omsetning, driftsresultat og lønnskostnader. Innhentingen av disse dataene starter det året bedriften har avtalestart, og fortsetter så lenge det finnes data for bedriften i Brønnøysundregisteret. 

Tabell 8.8 viser fylkesvis fordeling i 2023 av målbedriftene i næringshageprogrammet og bedriftene i inkubasjonsprogrammet. I inkubasjonsprogrammet inkluderes bedriftene i fasene preinkubasjon (668), inkubatorbedrift (1 131), forretningsmessig innovasjon (238) og skalering (24).

Fire fylker (Trøndelag, Troms og Finnmark, Vestland og Innlandet) har over halvparten av bedriftene i de to programmene. Dette skyldes spesielt den høye andelen av målbedrifter i næringshageprogrammet. Oslo har naturlig nok en svært lav andel av målbedriftene i næringshageprogrammet, men har drøye ti prosent av bedriftene i inkubasjonsprogrammet. Det er fylkene Agder, Oslo samt Vestfold og Telemark som har lavest total andel bedrifter i programmene. Dette skyldes at disse aktørene har svært få programoperatører.

Dette er første gang Siva rapporterer etter indikatorene som inngår i selskapets mål- og resultatstyringssystem (MRS) tilknyttet programvirksomheten for de nye programmene. Erfaringer fra de gamle programmene viser at gjeldende indikatorer er relevante og gode for å måle aktivitetsnivå og resultater. Det er vår oppfatning at mål- og resultatstyringssystemet setter overordnede mål og indikatorer for programvirksomheten, som sammen med støttende analyser og evalueringer/forskningsprosjekter, indikerer om Siva bidrar til å realisere bærekraftig vekst og verdiskaping i næringslivet i hele landet. Det er naturlig for Siva å utvide de støttende analysene med indikatorer for bærekraft.

Siva utvikler nå et nytt rapporteringssystem for programmene sammen med Innovasjon Norge (Flerbedriftsportalen). Målet er at systemet for datainnsamling og -bearbeiding som benyttes skal bli mindre arbeidskrevende og mer brukervennlig for programoperatørene, slik at Siva får målt resultater på en effektiv og god måte. Alle relevante aspekter for Sivas MRS knyttet til programvirkomheten ivaretas i det nye rapporteringssystemet.

Det har i 2023 vært gjennomført et forprosjekt innenfor programvirksomheten med formål om opptak av ny programoperatør i næringshageprogrammet. På oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune gjennomførte Siva et forprosjekt innenfor næringshageprogrammet i selskapet Thams Innovasjon i Orkanger. Selskapet søkte hovedopptak til det nye tiårige næringshageprogrammet, men nådde ikke opp i opptaksprosessen. Et forprosjekt ble igangsatt i januar 2023, og gjennomført sammen med Thams Innovasjon, lokalt næringsliv, Orkland næringsforening og Trøndelag fylkeskommune. Resultatet ble en positiv anbefaling fra Siva. Fylkeskommunen støttet anbefalingen, og Thams Innovasjon ble tatt opp som operatør av næringshageprogrammet fra 1. mai 2023, med et årlig tilskudd på 2,4 millioner kroner.

Foreningen Næringshagene i Norge (NHIN) har gjennom avtale med Siva hatt ansvaret for å følge opp fire prosjekter innenfor ekstrasatsingene. Formålet med ekstrasatsingene er å styrke næringshagenes aktiviteter ved å utvikle ny arbeidsmetodikk, relevante verktøy, samt moderne samarbeidsformer for å arbeide mer effektivt og oppnå bedre resultater i næringshageprogrammet. Involverte næringshager har mottatt oppfølgingsmidler for å videreutvikle og dele verktøyene digitalt, holde workshops, og være rådgivere for andre næringshager som ønsker å ta disse i bruk. Status for de fire prosjektene beskrives kort nedenfor. 

Gründerakademiet er næringshagenes eget program for etablereropplæring. Første versjon av programmet ble utviklet i 2017 og har siden vært benyttet av næringshager og inkubatorer over hele landet. Det er Orinor AS, som etter avtale med NHIN, har hatt hovedansvaret for verktøyet også i 2023. Orinor har jobbet med utvikling og vedlikehold av programmet, og har vært prosjektleder. Gjennom ulike aktiviteter som prosjektadministrasjon, drift markedsføring, oppfølgning av brukere, teknisk drift og videreutvikling av faglig innhold, har Gründerakademiet bidratt til utvikling av gründere og næringshager over hele landet. I 2023 har det blitt brukt som verktøy av innovasjonsstrukturen i Innlandet gjennom etablererveildning og gründerkurs.

Erfaringene viser god samhandling mellom Orinor og brukerne av verktøyet. Markedsføring og opplæring har vært noe nedprioritert, men det har likevel vært et betydelig antall deltakere på introduksjonskursene. Oppfølging av brukere har vært prioritert, med kort responstid på henvendelser, og positiv erfaring med teknisk support fra Seria AS. Teknisk drift av GAKA.no/API har blitt forbedret, men det er fremdeles rom for forbedringer med tanke på brukervennlighet, funksjonalitet og læringseffekt.

VekstSporet er næringshagenes verktøy for arbeid med vekst og utvikling i målbedriftene. Det bygger på filosofien om at alle bedrifter har et uutnyttet vekstpotensial som kan realiseres med fokus på aktiviteter som bidrar til innovasjon og vekst. Vekstsporet er et samtaleverktøy og en strukturert metode for bevisstgjøring av bedriftens behov, samtidig som de definerer og prioriterer tiltak for å realisere konkrete veksttiltak.

I 2023 er det utviklet nytt materiell innen bærekraft og grønn vekst, samt sirkulærøkonomi. I tillegg har eksisterende materiell innen ledelse, organisasjon og strategi blitt oppdatert. Det ble i 2023 gjennomført to fulltegnede kurs i henholdsvis Bergen og Alta, med totalt 37 forretningsutviklere fra 15 næringshager.

2023 har vært et år med betydelig aktivitet og engasjement innen «Vekstsporet». Til tross for noen utfordringer med distribusjonen av materiell, viser tilbakemeldinger og evalueringer fra deltakerne at kvaliteten og nytteverdien oppfattes som høy. Vekstsporet planlegges videreført, og det vil fortsatt være behov for vedlikehold av verktøykassen, samt kurs og opplæring. Erfaringen viser at behovet ligger på cirka to kurs i året for å dekke opp behovet ved lederskifte og/eller nye ressurspersoner i næringshagene.

Samarbeidsprosjektet Kompetanseforum 2.0 (tidligere en del av prosjektet InnoMidt) tilbyr kompetanse til næringshager og deres tilknyttede bedrifter. Prosjektet har i løpet av 2023 koblet sammen flere næringshager fra hele landet. I tillegg til Nasjonalparken Næringshage, som er prosjekteier, har det bestått av seks næringshager. Prosjektet har i 2023 fokusert på å utvikle en levedyktig forretningsmodell for KompetanseForum 2.0. Dette inkluderte kartlegging av behov, utvikling av løsninger og testing av modellen.

I 2023 har det vært gjennomført følgende aktiviteter:

• Identifisere behov hos næringshager og målbedrifter for kompetansetilbud
• Oppdaterte profilhåndbok, felles maler og etablering av et kompetansefond
• Presentasjon og testing av modellen på utvalgte næringshager og nasjonale samlinger

I perioden juli 2023 til desember 2023 har prosjektet prioritert å jobbein med kompetansefond, hvor næringshagene kan søke om bistand til å gjennomføre webinarer hvor alle næringshagene i Sivastrukturen inviteres inn. Kompetansefond mottok elleve søknader, to ble avslått, og to arrangement ble ikke gjennomført. Syv arrangement med ulike tema og ulik størrelse har blitt gjennomført av forskjellige næringshager.

Samlet sett er det i Sivas nasjonale innovasjonsstruktur interesse for å etablere KompetanseForum 2.0. Prosjektet vil i 2024 jobbe videre med å utvikle en bærekraftig driftsmodell.

NHIN har som en del av samarbeidsavtalen med Siva gjennomført et pilotprosjekt, der formålet er å utvikle og teste et opplegg for å lære bort Design Thinking til næringshager og inkubatorer. Lindesnesregionen Næringshage er prosjektleder, mens DOGA er fagmiljø og sparringspartner. Verktøyet som utvikles skal tilgjengeliggjøres for hele Sivastrukturen.

Det er i 2023 gjennomført to fysiske workshops innen designmetodikk, med seks miljøer fra Sivastrukturen (både inkubatorer og næringshager). Prosjektet avsluttes i 2024. Resultatene og verktøyet som er utviklet deles og tilgjengeliggjøres til alle programoperatørene tvåren 2024 i Sivas kompetanseplattform. Lindesnesregionen Næringshage, noen av deltakerne i prosjektet og Doga vil gjennomføre dette i fellesskap. I etterkant skal Lindesnesregionen Næringshage dele et kit/verktøykasse og en manual slik at alle programoperatørene har muligheten til å ta i bruk DIVA -verktøyet (Designmetodikk i Siva) for bedriftene i programmene. 

Nordland fylkeskommune bevilget midler til to prosjekter for geografisk utvidelse av næringshage- og inkubatorprogrammene i fylket, samt synliggjøring og styrking av samarbeidet med katapultsentrene. En ekstraordinær tildeling på totalt 2,5 millioner kroner i 2022 ble øremerket for å styrke tilgangen på inkubasjonsprogrammet, næringshageprogrammet og gjennomføre katapultarrangement i Nordland (disse prosjektene ble ferdigstilt i 2023). Prosjektene i Nord-Salten og Sør-Helgeland identifiserte behovet for en dedikert kontaktperson i kommunene Steigen og Hamarøy, samt i fem kommuner på Sør-Helgeland.

Samarbeid med lokale initiativer og næringsforeninger ble etablert for å sikre effektiv kommunikasjon. Mens det ble anerkjent at det var geografisk utfordrende å være fysisk til stede i noen kommuner, ble det understreket at utvidelsen i Nord-Salten og Sør-Helgeland skulle styrke samhandlingen mellom programoperatørene, med fokus på å levere relevant kompetanse og bistand til næringslivet ved behov.

Basert på erfaringene fra prosjektene og sluttrapporter fra programoperatørene, leverte Siva anbefaling for videre arbeid i regionene til Nordland Fylkeskommune.

Vestland fylkeskommune har gitt Siva to oppdrag. Det ene er å forsterke et næringshagetilbud i Voss, Kvam, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Kvinnherad kommuner. Prosjektet ble tildelt 2,1 millioner kroner. Målet med prosjektet er å styrke den regionale innovasjonsstrukturen, og innebærer en utvidelse av geografisk nedslagsfelt for Hardanger og Voss Næringshage. Prosjektet bygger på tidligere erfaringer og resultater fra geografisk utvidelse av nedslagsfeltet til næringshagen gjennom ekstrasatsingen «søkbare midler» finansiert av Siva. Søkbare midler ble avsluttet ved utgangen av 2022. Gjennom prosjektet etablerte næringshagen en samarbeidsmodell med lokale utviklingsaktører i nytt nedslagsfelt. Å sikre en langsiktig økonomisk bærekraftig modell har vært en sentral forutsetning for prosjektet. Prosjektet ble sluttført i 2023 og næringshagen har levert sluttrapport med anbefaling for videre arbeid i regionen.

Det andre oppdraget til Siva er et prosjekt for å etablere et næringshagetilbud i Sunnfjordregionen. Deler av Sunnfjordregionen har frem til 2023 vært en del av næringshageprogrammet gjennom ekstrasatsingen «søkbare midler». Finansieringen av «søkbare midler» ble avsluttet ved årsslutt 2022. Vestland fylkeskommune valgte å videreføre dette arbeidet ut 2023 for å ivareta resultatene fra prosjektet, gjennom å bevilge en million kroner. Det er Kunnskapsparken Vestland, Stryn Næringshage og Sognefjorden Næringshage som videreførte sin satsing gjennom søkbare midler. For å sikre ivaretakelse av bedrifter som er tatt opp i programmet, er dette forlenget frem til sommeren 2024. Siva har tett dialog med fylkeskommunen og andre aktører om hvordan man best kan sikre et varig næringshagetilbud i Sunnfjordregionen.

Dette prosjektet ble etablert i de gamle programmene, med mål om å øke næringshagene og inkubatorenes kunnskap om katapultsentrene og ordningen Norsk katapult, som forvaltes av Siva. Det var også et mål å stimulere bedriftene til å bruke både testfasilitetene og teknologi- og industrikompetansen i katapultsentrene. Sentralt i dette prosjektet var et felles ekspertteam for næringshagene og inkubatorene. Teamet bestod av personer fra næringshager og inkubatorer, og var en nasjonal ressurs for programoperatørene. En viktig oppgave for dem var å vurdere og klargjøre mulige katapultprosjekter i samarbeid med bedrift, programoperatør og katapultsenter. Ekspertteamet behandlet også søknader til Sivafondet (artikkel 28 som mål-/inkubatorbedrifter kan få i støtte for å gjennomføre et katapultprosjekt). Prosjektet har i løpet av 2023 blitt avsluttet og erstattet av et nytt prosjekt i regi av ordningen Norsk katapult.

Selv om dette er et fylkesoverskridende prosjekt, setter det tydelige regionale avtrykk. Figur 8.10 viser antall innvilgede prosjekter og totalt innvilget støtte fra Sivafondet per fylke for hele prosjektperioden.

“Tilgjengeliggjøring av testfasiliteter og teknologisk kompetanse for SMBer” har hatt høy aktivitet og god utbredelse blant bedriftene i begge program. 32 av 39 næringshager (82 prosent) har målbedrifter som har sendt inn katapultprosjekter til ekspertteamet for vurdering. Tilsvarende har bedrifter i 33 av 35 inkubatorer (94 prosent) sendt inn prosjekter. Ekspertteamet har vurdert totalt i overkant av 450 potensielle katapultprosjekter, hvorav 265 vil/har blitt gjennomført. Sivafondet har totalt innvilget om lag 26 millioner kroner. Dette er et prosjekt som viser viktigheten av å ha en nasjonal struktur som kan tilgjengeliggjøre nasjonale virkemidler til bedrifter over hele landet.